Lissie

Når relasjoner på jobb er vanskelig

- og du kjenner det på kroppen

Du jobber med mennesker.
Det er givende, meningsfullt – og til tider ganske krevende.


De fleste dager flyter det fint. Samspillet fungerer, du opplever mestring og mening.
Men så er det de andre dagene. Når du kjenner at det strammer seg litt i magen før et møte. Når du merker at du gruer deg – uten helt å vite hvorfor. Når du kjenner at relasjonen til noen du møter i jobben tærer mer enn den gir.

Det er sjelden rom for å si det høyt, men alle som jobber tett på mennesker vet: Noen relasjoner gjør mer med oss enn andre.


Når profesjonell rolle og menneskelige reaksjoner møtes

I yrker der relasjoner står i sentrum, forventes det at du møter andre med tålmodighet, forståelse og stabilitet – uansett hva som skjer.
Men du er et menneske.
Du reagerer, tolker og kjenner etter. Og noen ganger blir det vanskelig å balansere rollen du har med følelsene du faktisk får.


Kanskje handler det om forskjeller i verdier.
Kanskje om språkbruk, væremåte eller holdninger som provoserer eller sårer.
Eller kanskje det er noe ved dynamikken – tonen, tempoet eller maktbalansen – som treffer deg på en måte du ikke helt får grep om.


Noen ganger blir du stående i spennet mellom det du vet du bør gjøre, og det du kjenner på.
Du prøver å møte den andre profesjonelt, men merker samtidig at du blir dratt inn i følelser du helst skulle sluppet.
Det er helt normalt. Det er menneskelig.

Uansett årsak: Du står i det, slik du alltid gjør.
Men det koster.


Når du biter det i deg

Mange som jobber med mennesker lærer tidlig å stå støtt, uansett.
Å møte andre med trygghet og ro, selv når det stormer på innsiden.
Å ikke vise at noe treffer deg litt for hardt.


Men det å stadig skyve følelsene til side har en pris. Over tid kan det tære på både overskudd og engasjement.
Du blir kanskje mer utmattet, mer på vakt – eller mer likegyldig.
Små irritasjonsmomenter vokser, og gnisten som pleide å være der, blir svakere.

Profesjonalitet handler ikke om å undertrykke egne følelser.
Det handler om å forstå deg selv i møte med andre.

Når du forstår hva som skjer i deg, blir det lettere å bevare roen og handle bevisst.

Da kan du møte mennesker på en måte som både ivaretar dem og deg selv.


Kroppen er ofte den første som merker at noe er vanskelig. Den kan reagere med spenning, uro i magen, rask pust, hjertebank eller dårlig søvn – små, men tydelige tegn på at noe trenger oppmerksomhet.

Selvinnsikt handler ikke om å analysere alt, men om å legge merke til disse signalene i tide. Signalene forteller deg at noe er i ubalanse – ikke at du feiler. Å forstå mer av hva som skjer – både i deg selv og i samspillet – kan gjøre det lettere å finne handlingsrom.


Tre tilnærminger som kan hjelpe når relasjonen er krevende


1. Utforsk hva som skjer i deg

Vær nysgjerrig på egne reaksjoner. Hva er det som faktisk gjør situasjonen vanskelig?
Er det væremåten, tonen eller forventningene – eller treffer det noe mer grunnleggende i deg?
Når du forstår hva som ligger bak reaksjonen, får du større rom til å velge hvordan du vil møte den andre.

Noen ganger handler det om egne erfaringer eller verdier som blir utfordret.


Andre ganger er det rett og slett den andre som strever – og det du møter, er et uttrykk for deres kamp, ikke din.
Å se dette tydeligere gir mer klarhet og gjør det lettere å stå stødig i relasjonen.


2. Bruk relasjonen som et faglig "refleksjonsrom"

Ingen skal stå alene i krevende relasjoner. Å dele erfaringene med en du stoler på handler ikke om å “klage”, men om å styrke fagligheten. Når du setter ord på det som skjer, får du nye perspektiver – og du kan oppdage mønstre du ikke så selv. Profesjonell støtte gir ikke bare avlastning, men også utvikling. Å våge å utforske relasjonen sammen med andre er en del av å ta både deg selv og arbeidet på alvor.


3. Juster egen tilnærming

Små endringer kan gjøre en stor forskjell. Kanskje handler det om å endre tempo, gi mer forutsigbarhet, eller være tydeligere på rammer og ansvar. Når du justerer måten du møter den andre på – med bevissthet og hensikt – kan det endre hele dynamikken. Justering handler ikke om å tilpasse seg ukritisk, men om å finne balansen mellom nærhet og profesjonalitet. Ofte ligger endringen i de små nyansene: et annet språk, en annen rytme, en annen ro.


Å jobbe med mennesker betyr å stå i krysningspunktet mellom fag og følelser.
Det er krevende, men også en del av det som gir arbeidet mening.
Du skal ikke tåle alt, og du skal ikke stå alene.


Det er en del av profesjonaliteten å vite når du trenger støtte – og velge å ta den imot.


Av Lissie 20. oktober 2025
Gode planer skapes i gode samtaler. Planleggingsdager gir rom for refleksjon, samarbeid og utvikling – der dere finner retning sammen.
Av Lissie Schouw-Hansen 27. august 2025
Du har sikkert kjent det selv: Du sitter sammen med barna, kollegaene eller gode venner – men du er ikke egentlig til stede. Kroppen er der, men hodet har stukket av. Kanskje det er tankene om noe som skjedde på jobb. Eller hva som skal skje i morgen. Et møte som gikk dårlig. En samtale du burde tatt. Logistikken som venter. Eller bare den helt hverdagslige: «Hva skal vi ha til middag i morgen?» Tankespinn er normalt. Men det kan stjele mye oppmerksomhet og gjøre det vanskelig å være til stede der du faktisk er. Og i lengden kan det tappe både energi, fokus og tilknytning – til andre og til deg selv. Jeg vet det godt selv – for jeg måtte øve lenge på dette. En øvelse som virker – nettopp fordi den er enkel I en periode merket jeg hvor ofte tankene mine dro av gårde. Midt i møter. Under samtaler med barna. Eller på tur med en venn. Plutselig var jeg i en helt annen situasjon – løste problemer, planla eller grublet over noe jeg ikke fikk gjort noe med akkurat da. Så fikk jeg et tips om en øvelse som på papiret virket nesten for enkel til å ta på alvor. Men jeg prøvde den. Og det gjorde en forskjell. Label it – post it Øvelsen handler om å legge merke til når du dras inn i tankespinn – og heller forholde deg litt mer nøkternt til det. I stedet for å gå inn i tanken, kan du trene deg på å navngi den. Som om du skrev den på en post-it-lapp og hang den opp på en tavle. Kommer du på noe med jobb? Tenk: «jobb». Dukker logistikken opp? «middag», «kjøring», «planlegging». En relasjonell tanke? «samtalen», «kollega», «mamma». Litt mer abstrakt? «ansvar», «samvittighet», «usikkerhet». Du trenger ikke løse noe. Du bare ser at tanken er der – og lar den henge, så du kan vende tilbake til det som skjer her og nå. Etter hvert: Bare si ordet Når du har øvd litt, trenger du ikke å forestille deg lappen lenger. Du kan bare tenke «jobb» og gi slipp. «Planlegging» Det handler ikke om å undertrykke. Det handler om å ikke bli dratt med. Du anerkjenner tanken – og lar den passere. Det enkle er ikke alltid lett Det er lett å tenke at en så enkel øvelse ikke kan hjelpe. Men det er nettopp det at den er så konkret og praktisk, som gjør at den virker – i en travel hverdag hvor du ikke alltid har tid til å sette deg ned og kjenne etter. Du trenger ikke et stille rom eller en time for deg selv. Du trenger bare å legge merke til at du er borte – og gi deg selv en liten påminnelse om å vende tilbake. Hvorfor det er verdt å øve Du trenger ikke være en ekspert på mindfulness for å øve på tilstedeværelse – det handler mest om å legge merke til når hodet ditt er et annet sted og leve litt mer i nuet. Tips: Prøv øvelsen i hverdagen: – På bussen hjem – Når du pusser tennene – Før du går inn døra hjemme – Når du kjenner at hodet spinner i gang igjen etter legging Jo oftere du øver, jo lettere blir det å kjenne igjen tankespinn – og stoppe opp før du blir helt dratt med. Du vil fortsatt ha dager der hodet spinner. Det er helt greit. Men med litt øvelse får du raskere øye på det – og kanskje klarer du oftere å vende tilbake. Én tanke av gangen. Én post-it om gangen.
Person holder telefonen under videosamtale med smilende kvinne som holder et krus.
Av Lissie 22. august 2025
Er coaching egentlig noe jeg har tid til nå?  Det spørsmålet dukker ofte opp – og det gir mening. Når du jobber tett på mennesker, er tiden knapp og overskuddet lavt. Du kjenner kanskje på at noe må endres, men lurer samtidig på om du har rom til å ta tak. Hvor mye krever det egentlig å starte en coachingprosess? Her får du et ærlig svar.
Person on video call with smiling woman on laptop screen.
Av Lissie 22. august 2025
Mange som jobber i relasjonelle yrker som helse, omsorg og oppvekst, kjenner seg igjen i dette: Du gir alt på jobb, men når du kommer hjem, er det lite igjen. Du lytter, veileder, trøster og holder hjulene i gang. Du tilpasser deg, fanger opp stemninger og tar ansvar – ofte mer enn det som står i stillingsbeskrivelsen. Men vel hjemme har du lite energi til dem du også ønsker å være nær. Og lite igjen til deg selv. Kanskje kjenner du deg igjen i noe av dette: Du orker ikke så mye prat. Du blir litt skarpere i tonen enn du ønsker. Du trekker deg unna eller «slår av». Du trenger pauser fra folk, men får dem først sent på kvelden. Hvorfor skjer dette? Det handler ikke om at du bryr deg for lite – snarere tvert imot. Du bryr deg mye, og det koster. Mange i omsorgs- og oppvekstsektoren tenker at «det er bare sånn det er». Men over tid blir det et skjevt regnskap: Du gir mer enn du henter tilbake. Å være «den trygge voksne» hele tiden er krevende. Ikke bare fordi jobben stiller krav, men fordi menneskene i den gjør det. Når du bruker relasjonsmuskelen din hele dagen uten å hente deg inn, blir du tappet. Og det som før ga mening, kan begynne å tære på deg. Tre grep som kan hjelpe deg å hente overskudd Det trengs ofte ikke en total forandring, men små grep som gir rom for deg: 1. Små pauser teller mer enn du tror Du trenger ikke en hel fridag for å hente deg inn. To minutter alene med kaffekoppen, en kort spasertur rundt bygget, eller å sitte stille i bilen før du går inn – alt dette gir hjernen en sjanse til å lande. Små lommer med ro gjennom dagen gjør at du varer lenger. 2. Bygg mikrogrenser i hverdagen Grenser trenger ikke alltid være store og vanskelige. Det kan være å si «jeg kan ikke akkurat nå, men jeg tar det etter lunsj», eller å legge bort jobbtelefonen når du spiser middag. Små justeringer skaper rom for at du også får puste. 3. Sett ord på hvordan du har det – på en enkel måte Det trenger ikke være stort eller avansert. Prøv for eksempel å skrive ned tre setninger om dagen: Hva ga meg energi i dag? Hva tappet meg? Hva trenger jeg i morgen? Eller si det høyt til en kollega eller venn du stoler på. Når du setter ord på det, blir det lettere å forstå – og lettere å gjøre noe med i hverdagen. Husk: du er ikke en maskin  Du er et menneske som gir mye, og som trenger å fylle på igjen. Å ta vare på deg selv er ikke et tillegg til jobben – det er en forutsetning for å kunne stå i den over tid.
Woman laughing, high-fiving with colleagues in an office setting, celebrating success.
Av Lissie 22. august 2025
Relasjonene på jobb påvirker både samarbeid, utvikling og arbeidsmiljø. Her får du konkrete råd for å styrke det relasjonelle – også når hverdagen er travel.