Innsikt og refleksjoner

Når relasjoner på jobb er vanskelig

Tue, 21 Oct 2025 12:17:45 GMT

- og du kjenner det på kroppen

Du jobber med mennesker.
Det er givende, meningsfullt – og til tider ganske krevende.

De fleste dager flyter det fint. Samspillet fungerer, du opplever mestring og mening.
Men så er det de andre dagene. Når du kjenner at det strammer seg litt i magen før et møte. Når du merker at du gruer deg – uten helt å vite hvorfor. Når du kjenner at relasjonen til noen du møter i jobben tærer mer enn den gir.

Det er sjelden rom for å si det høyt, men alle som jobber tett på mennesker vet: Noen relasjoner gjør mer med oss enn andre.

Når profesjonell rolle og menneskelige reaksjoner møtes

I yrker der relasjoner står i sentrum, forventes det at du møter andre med tålmodighet, forståelse og stabilitet – uansett hva som skjer.
Men du er et menneske.
Du reagerer, tolker og kjenner etter. Og noen ganger blir det vanskelig å balansere rollen du har med følelsene du faktisk får.

Kanskje handler det om forskjeller i verdier.
Kanskje om språkbruk, væremåte eller holdninger som provoserer eller sårer.
Eller kanskje det er noe ved dynamikken – tonen, tempoet eller maktbalansen – som treffer deg på en måte du ikke helt får grep om.

Noen ganger blir du stående i spennet mellom det du vet du bør gjøre, og det du kjenner på.
Du prøver å møte den andre profesjonelt, men merker samtidig at du blir dratt inn i følelser du helst skulle sluppet.
Det er helt normalt. Det er menneskelig.

Uansett årsak: Du står i det, slik du alltid gjør.
Men det koster.

Når du biter det i deg

Mange som jobber med mennesker lærer tidlig å stå støtt, uansett.
Å møte andre med trygghet og ro, selv når det stormer på innsiden.
Å ikke vise at noe treffer deg litt for hardt.

Men det å stadig skyve følelsene til side har en pris. Over tid kan det tære på både overskudd og engasjement.
Du blir kanskje mer utmattet, mer på vakt – eller mer likegyldig.
Små irritasjonsmomenter vokser, og gnisten som pleide å være der, blir svakere.

Profesjonalitet handler ikke om å undertrykke egne følelser.
Det handler om å forstå deg selv i møte med andre.

Når du forstår hva som skjer i deg, blir det lettere å bevare roen og handle bevisst.

Da kan du møte mennesker på en måte som både ivaretar dem og deg selv.

Kroppen er ofte den første som merker at noe er vanskelig. Den kan reagere med spenning, uro i magen, rask pust, hjertebank eller dårlig søvn – små, men tydelige tegn på at noe trenger oppmerksomhet.

Selvinnsikt handler ikke om å analysere alt, men om å legge merke til disse signalene i tide. Signalene forteller deg at noe er i ubalanse – ikke at du feiler. Å forstå mer av hva som skjer – både i deg selv og i samspillet – kan gjøre det lettere å finne handlingsrom.

Tre tilnærminger som kan hjelpe når relasjonen er krevende

1. Utforsk hva som skjer i deg

Vær nysgjerrig på egne reaksjoner. Hva er det som faktisk gjør situasjonen vanskelig?
Er det væremåten, tonen eller forventningene – eller treffer det noe mer grunnleggende i deg?
Når du forstår hva som ligger bak reaksjonen, får du større rom til å velge hvordan du vil møte den andre.

Noen ganger handler det om egne erfaringer eller verdier som blir utfordret.

Andre ganger er det rett og slett den andre som strever – og det du møter, er et uttrykk for deres kamp, ikke din.
Å se dette tydeligere gir mer klarhet og gjør det lettere å stå stødig i relasjonen.

2. Bruk relasjonen som et faglig "refleksjonsrom"

Ingen skal stå alene i krevende relasjoner. Å dele erfaringene med en du stoler på handler ikke om å “klage”, men om å styrke fagligheten. Når du setter ord på det som skjer, får du nye perspektiver – og du kan oppdage mønstre du ikke så selv. Profesjonell støtte gir ikke bare avlastning, men også utvikling. Å våge å utforske relasjonen sammen med andre er en del av å ta både deg selv og arbeidet på alvor.

3. Juster egen tilnærming

Små endringer kan gjøre en stor forskjell. Kanskje handler det om å endre tempo, gi mer forutsigbarhet, eller være tydeligere på rammer og ansvar. Når du justerer måten du møter den andre på – med bevissthet og hensikt – kan det endre hele dynamikken. Justering handler ikke om å tilpasse seg ukritisk, men om å finne balansen mellom nærhet og profesjonalitet. Ofte ligger endringen i de små nyansene: et annet språk, en annen rytme, en annen ro.

Å jobbe med mennesker betyr å stå i krysningspunktet mellom fag og følelser.
Det er krevende, men også en del av det som gir arbeidet mening.
Du skal ikke tåle alt, og du skal ikke stå alene.

Det er en del av profesjonaliteten å vite når du trenger støtte – og velge å ta den imot.

Når samtalen blir viktigere enn planen

Mon, 20 Oct 2025 07:59:49 GMT

Planleggingsdager - utviklingstid - fagdager

Mye av det vi kaller utvikling handler om å lage planer – men egentlig starter all utvikling med samtalen.
Det er når vi setter oss ned sammen, deler erfaringer og ser på hverdagen med nye øyne, at vi finner ut hva som virkelig trengs. For ofte er det ikke flere tiltak som mangler – men tid og rom til å snakke sant om hvordan vi har det , og utforske nye måter å jobbe på, løse utfordringer på og tenke sammen på .

Det handler om å treffe – ikke imponere

Utviklingsdager og fagdager handler ikke om å briljere med metoder eller raske løsninger.
Det handler om å skape en trygg og tydelig ramme der folk kan være ærlige, nysgjerrige og finne løsninger sammen.

Når slike dager virkelig treffer , er det fordi:

innholdet oppleves relevant
tonen er ekte
og øktene gir mening i en travel arbeidshverdag

Utvikling skjer ikke fordi vi snakker mer – men fordi vi snakker bedre .

Hvordan jeg jobber

Jeg hjelper ledere med å planlegge og fasilitere prosesser som gir retning og energi – enten det handler om en fagdag, en ledergruppe eller et team som står fast i noe konkret.

Det starter alltid med en kort og uforpliktende prat. Sammen ser vi på:

Hva trenger gruppa akkurat nå?
Hva har dere snakket mye om, men ikke kommet videre med?
Hva slags arbeidsform passer best – praktiske øvelser, refleksjon eller dialog?

Deretter finner vi formen som passer dere best – enten jeg leder hele dagen, eller vi lager en kombinasjon , der du selv tar noen deler og jeg bidrar med faglig innhold, struktur og prosessledelse.
Sammen finner vi ut hva som gir mest mening for akkurat dere.

Når dere står i noe konkret

Noen ganger handler ikke utvikling om store planer, men om en konkret utfordring dere må løse i fellesskap .
Kanskje dere står i en samarbeidsutfordring, er en ny ledergruppe som skal finne formen, skal gjennom en endring i organisasjonen –
eller ønsker å utforske nye måter å jobbe og løse oppgaver på .

Da kan jeg bidra som ekstern fasilitator – en som hjelper dere å skape struktur i samtalen, holde fokus og åpne rom for kreative og løsningsorienterte prosesser .
Vi trenger alle hoder og perspektiver i spill for å få til varig endring.
Min rolle er å sikre at alle blir hørt, at samtalen holder retning, og at dere sammen finner fram til løsninger som faktisk virker i deres hverdag.

Hva slags temaer jobber jeg ofte med?

Temaene varierer, men felles for dem alle er at de handler om hvordan vi har det sammen når vi jobber .
Det er ikke alltid nye planer som trengs – men nye måter å snakke om hverdagen på.

Vanlige temaer er for eksempel:

Hvordan bygge en trygg og raus lagkultur
Hvordan snakke sant om det som er vanskelig – uten at det låser seg
Hva kjennetegner arbeidsmiljøet vårt – og hva ønsker vi mer eller mindre av
Hvordan vi kan ta vare på oss selv og hverandre i krevende roller
Hvilke verdier som skal prege samarbeidet vårt

Tilbakemeldinger fra deltakere

“Dette var konkret og relevant – og så fint å kunne snakke sammen uten at dialogen ble styrt av problemer.”
“Endelig fikk vi satt ord på ting vi har kjent på lenge.”
“God balanse mellom alvor og humor – og så deilig å slippe å planlegge alt selv.”

Når passer det å hente inn ekstern hjelp?

Når dere ønsker en trygg og nøytral fasilitator som får frem både styrker og utfordringer
Når du som leder kjenner behov for utvikling, men mangler kapasitet til å planlegge dagen selv
Når dere står i en overgang – ny leder, nytt team, omorganisering eller behov for restart

Utvikling starter med å stoppe opp

Planleggingsdager er verdifulle fordi de gir oss mulighet til å trykke på pause og kjenne etter:

Hvordan har vi det sammen – egentlig?
Og hvordan ønsker vi å ha det?

Det finnes ingen snarveier til godt samarbeid.
Men det finnes veier som er lettere å gå – sammen.

�� Les mer om prosessledelse og fasilitering her

Når tankene tar over – en enkel øvelse for mer tilstedeværelse

Wed, 27 Aug 2025 08:19:13 GMT

Du har sikkert kjent det selv: Du sitter sammen med barna, kollegaene eller gode venner – men du er ikke egentlig til stede. Kroppen er der, men hodet har stukket av.

Kanskje det er tankene om noe som skjedde på jobb. Eller hva som skal skje i morgen. Et møte som gikk dårlig. En samtale du burde tatt. Logistikken som venter. Eller bare den helt hverdagslige: «Hva skal vi ha til middag i morgen?»

Tankespinn er normalt. Men det kan stjele mye oppmerksomhet og gjøre det vanskelig å være til stede der du faktisk er. Og i lengden kan det tappe både energi, fokus og tilknytning – til andre og til deg selv.

Jeg vet det godt selv – for jeg måtte øve lenge på dette.

En øvelse som virker – nettopp fordi den er enkel

I en periode merket jeg hvor ofte tankene mine dro av gårde. Midt i møter. Under samtaler med barna. Eller på tur med en venn. Plutselig var jeg i en helt annen situasjon – løste problemer, planla eller grublet over noe jeg ikke fikk gjort noe med akkurat da.

Så fikk jeg et tips om en øvelse som på papiret virket nesten for enkel til å ta på alvor.

Men jeg prøvde den. Og det gjorde en forskjell.

Label it – post it

Øvelsen handler om å legge merke til når du dras inn i tankespinn – og heller forholde deg litt mer nøkternt til det.

I stedet for å gå inn i tanken, kan du trene deg på å navngi den.
Som om du skrev den på en post-it-lapp og hang den opp på en tavle.

Kommer du på noe med jobb? Tenk: «jobb».
Dukker logistikken opp? «middag», «kjøring», «planlegging».
En relasjonell tanke? «samtalen», «kollega», «mamma».
Litt mer abstrakt? «ansvar», «samvittighet», «usikkerhet».

Du trenger ikke løse noe. Du bare ser at tanken er der – og lar den henge, så du kan vende tilbake til det som skjer her og nå.

Etter hvert: Bare si ordet

Når du har øvd litt, trenger du ikke å forestille deg lappen lenger. Du kan bare tenke «jobb» og gi slipp. «Planlegging»

Det handler ikke om å undertrykke. Det handler om å ikke bli dratt med.
Du anerkjenner tanken – og lar den passere.

Det enkle er ikke alltid lett

Det er lett å tenke at en så enkel øvelse ikke kan hjelpe. Men det er nettopp det at den er så konkret og praktisk, som gjør at den virker – i en travel hverdag hvor du ikke alltid har tid til å sette deg ned og kjenne etter.

Du trenger ikke et stille rom eller en time for deg selv.

Du trenger bare å legge merke til at du er borte – og gi deg selv en liten påminnelse om å vende tilbake.

Hvorfor det er verdt å øve

Du trenger ikke være en ekspert på mindfulness for å øve på tilstedeværelse – det handler mest om å legge merke til når hodet ditt er et annet sted og leve litt mer i nuet.

Tips:
Prøv øvelsen i hverdagen:
– På bussen hjem
– Når du pusser tennene
– Før du går inn døra hjemme
– Når du kjenner at hodet spinner i gang igjen etter legging

Jo oftere du øver, jo lettere blir det å kjenne igjen tankespinn – og stoppe opp før du blir helt dratt med.

Du vil fortsatt ha dager der hodet spinner. Det er helt greit.

Men med litt øvelse får du raskere øye på det – og kanskje klarer du oftere å vende tilbake.

Én tanke av gangen. Én post-it om gangen.

Hvor mye innsats kreves i en coachingprosess?

Fri, 22 Aug 2025 14:22:16 GMT

Er coaching egentlig noe jeg har tid til nå?

Det spørsmålet dukker ofte opp – og det gir mening. Når du jobber tett på mennesker, er tiden knapp og overskuddet lavt. Du kjenner kanskje på at noe må endres, men lurer samtidig på om du har rom til å ta tak. Hvor mye krever det egentlig å starte en coachingprosess?

Her får du et ærlig svar.

Coaching ingen quick-fix

Coaching slik jeg jobber, er ikke en oppskrift du følger, eller et kjapt kurs i «bedre selvledelse». Det handler om å sette av tid til refleksjon og utvikling – midt i virkeligheten du står i. Når det koker på jobb og relasjonene blir krevende, er det nettopp da det er verdifullt å stoppe opp. Ikke for å analysere deg selv i hjel, men for å hente deg inn.

Så, hva kreves?

De fleste coachingforløp jeg holder går over 3–6 måneder , med 1–2 samtaler i måneden . Hver samtale varer i omtrent 60 minutter – enten digitalt eller fysisk.

Men det viktigste skjer mellom samtalene. Coaching handler om å ta små grep i hverdagen, prøve ut nye måter å stå i situasjoner på – og kjenne etter hva som faktisk fungerer for deg. Det handler ikke om å «prestere» i coachingrommet, men om å være nysgjerrig på deg selv, og ta eierskap til det du kan påvirke.

Det du gir, får du tilbake

Du trenger ikke møte opp «ferdig skjerpet» eller ha en tydelig problemstilling klar hver gang. Det holder at du møter opp med deg selv – ærlig og åpen for å jobbe. Jeg stiller med trygge rammer, gode spørsmål og metodikk som bygger på solid erfaring og faglig forankring.

Du får hjelp til å:

• sortere tanker og følelser

• se mønstre i egne reaksjoner og valg

• finne støtte i verdiene dine

• stå stødigere i krevende relasjoner

• ta små steg mot dine mål – på dine premisser

Hva slags innsats snakker vi om?

For å si det enkelt:

Du trenger ikke sette livet på pause.
Men du må ville jobbe med deg selv.

Noen ganger er det tungt. Andre ganger er det lett og forløsende. Mange opplever at bare det å ha en fast, trygg samtalepartner gir energi og retning i en ellers presset hverdag.

Det handler ikke om å bli en «ny» versjon av deg selv

Coaching handler ikke om å fikse deg – men om å komme tettere på den du er , og stå stødigere i det du allerede vet og vil. Det er krevende – men ikke overveldende. Det krever innsats – men ikke perfeksjon.

Når du gir alt på jobb – og kommer hjem uten overskudd

Fri, 22 Aug 2025 14:22:15 GMT

Mange som jobber i relasjonelle yrker som helse, omsorg og oppvekst, kjenner seg igjen i dette: Du gir alt på jobb, men når du kommer hjem, er det lite igjen.

Du lytter, veileder, trøster og holder hjulene i gang. Du tilpasser deg, fanger opp stemninger og tar ansvar – ofte mer enn det som står i stillingsbeskrivelsen. Men vel hjemme har du lite energi til dem du også ønsker å være nær. Og lite igjen til deg selv.

Kanskje kjenner du deg igjen i noe av dette:

Du orker ikke så mye prat.
Du blir litt skarpere i tonen enn du ønsker.
Du trekker deg unna eller «slår av».
Du trenger pauser fra folk, men får dem først sent på kvelden.

Hvorfor skjer dette?

Det handler ikke om at du bryr deg for lite – snarere tvert imot. Du bryr deg mye, og det koster. Mange i omsorgs- og oppvekstsektoren tenker at «det er bare sånn det er». Men over tid blir det et skjevt regnskap: Du gir mer enn du henter tilbake.

Å være «den trygge voksne» hele tiden er krevende. Ikke bare fordi jobben stiller krav, men fordi menneskene i den gjør det. Når du bruker relasjonsmuskelen din hele dagen uten å hente deg inn, blir du tappet. Og det som før ga mening, kan begynne å tære på deg.

Tre grep som kan hjelpe deg å hente overskudd

Det trengs ofte ikke en total forandring, men små grep som gir rom for deg:

1. Små pauser teller mer enn du tror
Du trenger ikke en hel fridag for å hente deg inn. To minutter alene med kaffekoppen, en kort spasertur rundt bygget, eller å sitte stille i bilen før du går inn – alt dette gir hjernen en sjanse til å lande. Små lommer med ro gjennom dagen gjør at du varer lenger.

2. Bygg mikrogrenser i hverdagen
Grenser trenger ikke alltid være store og vanskelige. Det kan være å si «jeg kan ikke akkurat nå, men jeg tar det etter lunsj», eller å legge bort jobbtelefonen når du spiser middag. Små justeringer skaper rom for at du også får puste.

3. Sett ord på hvordan du har det – på en enkel måte
Det trenger ikke være stort eller avansert. Prøv for eksempel å skrive ned tre setninger om dagen: Hva ga meg energi i dag? Hva tappet meg? Hva trenger jeg i morgen? Eller si det høyt til en kollega eller venn du stoler på. Når du setter ord på det, blir det lettere å forstå – og lettere å gjøre noe med i hverdagen.

Husk: du er ikke en maskin

Du er et menneske som gir mye, og som trenger å fylle på igjen. Å ta vare på deg selv er ikke et tillegg til jobben – det er en forutsetning for å kunne stå i den over tid.

Relasjonelt arbeid er ikke tillegg – det er en forutsetning

Fri, 22 Aug 2025 14:22:14 GMT

Vi vet at relasjonene betyr mye – men i en travel arbeidshverdag kan det likevel være vanskelig å gi dem plass. Her får du konkrete grep som styrker det relasjonelle fundamentet i teamet ditt – også når tiden er knapp.

Når relasjonene påvirker mer enn vi tror

I utviklingsarbeid er det lett å snakke om strukturer, planer og fag. Men når folk beskriver hva som faktisk skaper energi, trygghet og framdrift, handler det nesten alltid om relasjonene.

Hvordan vi snakker til hverandre.
Om det er trygt å ta opp noe.
Om vi kjenner hverandre godt nok til å forstå hvorfor noen reagerer som de gjør.

Når relasjonen er trygg, kan også uenighet, endringer og utfordringer håndteres bedre.
Derfor er relasjonelt arbeid ikke et tillegg til «det faglige» – det er en forutsetning for at det skal fungere.

Hva kjennetegner et godt relasjonelt rom?

Relasjonelle rom er ikke bare «hyggelige» – de er strukturerte, tydelige og bevisste.
De gjør det mulig å jobbe effektivt og utviklingsorientert, også i krevende perioder.

Fire kvaliteter går ofte igjen:

Trygghet: Folk vet at de ikke blir avvist, latterliggjort eller tolket i verste mening.
Nysgjerrighet: Ulike perspektiver møtes med åpenhet, ikke bare argumentasjon.
Tilstedeværelse: Vi er faktisk til stede i samtalen og aktiv lytting.
Ansvarlighet: Alle tar ansvar for hvordan de påvirker relasjonen – ikke bare for å bli hørt.

Dette er ikke alltid lett, men det er fullt mulig å bygge – hvis vi gjør det til en del av praksisen.

Hvordan skaper du rom for det?

Her er noen grep du som leder kan bruke – både i utviklingsprosesser og i den daglige driften.

1. Start med å lande sammen

I hverdagen går vi ofte rett på sak. Men det gjør noe med gruppa når du setter av noen minutter til å lande før dere går i gang.

Spørsmål som:
Hvordan har du det? Hva trenger du for å være til stede?
gir en rask fellesorientering og styrker både fokus og relasjonskvalitet. Du setter tonen for resten av møtet – og for hvordan dere vil ha det sammen.

2. Skap felles forståelse for hvorfor dere møtes

Et tydelig «hvorfor» gir mening til arbeidet og rammer inn dialogen. Det gjør også at vi lettere kan gjenkjenne når vi beveger oss i riktig retning – og justere når vi ikke gjør det.

Ikke alle utviklingsprosesser har en tydelig fellesstart – men du kan være den som setter det i gang.

Still spørsmål som:
Hva håper vi å få ut av dette? Hva trenger vi for at det skal gi mening?
Det gjør det lettere for teamet å eie både mål og prosess.

3. Snakk om hvordan dere vil ha det sammen

Mange grupper styres av uuttalte normer. Ved å sette ord på dem – og justere dem sammen – gir du folk mulighet til å delta mer aktivt.

En enkel øvelse er å lage noen felles «spilleregler» for samspill. Det kan være ting som:
Vi lytter ferdig før vi svarer. Vi spør før vi antar. Vi tåler at ting er uferdige.

Dette blir en felles kontrakt som gir både struktur og frihet i samhandlingen.

4. Bruk følelsene som veiviser – ikke som trussel

Følelser er ikke et forstyrrende element i utviklingsarbeid. De er informasjon.
Når folk blir frustrerte, stille eller ekstra engasjerte, forteller det noe viktig.

Som leder kan du anerkjenne følelsene som en del av prosessen – og bruke dem til å utforske hva som faktisk skjer. Det gir dypere innsikt og bedre beslutninger.

Relasjonelt arbeid = kulturarbeid

Å jobbe med det relasjonelle er ikke bare «mykt» eller sosialt. Det er kulturbygging – og en direkte investering i kvalitet, engasjement og gjennomføringsevne.

Når folk opplever trygghet og mening i fellesskapet, deltar de mer aktivt.
Det skaper energi, retning og vilje til å stå i utviklingsprosesser over tid.

Er det verdt å bruke tid på?

Når tiden er knapp, er det lett å tenke at det relasjonelle får vente. Men det er ofte det motsatte som trengs.

For når vi investerer tid i hvordan vi har det sammen, får vi faktisk mer igjen: bedre samarbeid, tydeligere kommunikasjon og større eierskap til endringer.

Relasjonelt arbeid tar ikke tid fra det viktige.
Det er en forutsetning.